Fronte interiørblogging?

Idag skal jeg intervjues om bruk av sosiale medier. Da skal jeg snakke om hvor fortreffelig det er å bruke Facebook-politikersiden min, samt Twitter for å komme i kontakt med folk. Og så tier jeg sikkert ihjel bloggen, som jo faktisk i min "karriere" i sosiale medier er den kanalen jeg har hatt flest lesere gjennom. Hvorfor er det slik? Hvorfor føler jeg at interiørbloggingen er mindre stueren enn mine politiske ytringer?

Vel kan jeg ikke skryte på meg noen aktiv miljøvernpolitikk i form av gjenbruk i Avdelingen-bloggen, ei heller oppfordrer jeg spesielt til etisk handel...Kanskje dette er årsakene til at Venstrepolitikk som forfekter bedre skoler og en bedre miljøpolitikk føles mer høyverdig enn interiørbloggingen? Eller kanskje skjemmes jeg litegranne over å fronte interiørdillen min? Ikke vet jeg. Og ikke vet jeg om dette er noe jeg bare innbiller meg. Jeg holder ikke bloggingen hemmelig heller, men er usikker i hvor stor grad jeg tør å fronte den likevel.

Kanskje jeg likevel skulle kvinne meg opp til å fortelle om bloggingen som en mediekanal jeg er veldig tilhenger av? Kanskje jeg skulle si at jeg er Anja, Venstrepolitiker og interiørblogger? Man kan jo ikke frelse verden hele tiden heller :)

vs